Anmeldelse: Frontier Scum

NB! Som medeier i Mudknight Media, jobber jeg tett med Brian Yaksha og Walton Wood, som begge har jobbet med denne boken. Jeg mener min anmeldelse ikke er farget av dette samarbeidet, men jeg mener det er greit å være åpen om det, slik at du selv kan avgjøre om anmeldelsen er gyldig eller ikke.

Det er en viss prosess alle åpne systemer må gjennom, og med Mörk Borg-baserte spill er dette spesielt tydelig. Det åpner seg et aldri så lite gullrush (passende), og alle sjangre skal dekkes fortest mulig. Pirate Borg ble en kjempesuksess, og vi har endt opp med Mörk Org, Cörk Bord og ikke minst Ninja Borg. Frontier Scum var tidlig ute med å ta for seg western-sjangeren, men til forskjell fra spillene som red på Mörk Borg-bølgen, valgte Karl Druid å viske bort Mörk Borg-sporene noe, og heller basere reglene løsere på opphavsspillet.

Hva er Frontier Scum

Når noen lager et westernspill med Mörk Borg-regler, er det lett å dra slutningen om at dette vil være en forenklet versjon av Deadlands, men det er altså ikke den ruta spillet har tatt. I stedet er det den nokså smale sjangeren acid western som er inspirasjonskilden. Dette var ikke en subsjanger jeg var særlig kjent med før jeg leste spillet. Jeg har riktignok sett Dead Man (Jim Jarmusch) og Blueberry (Jan Kounen), men skjønner nå at jeg må få sett El Topo (Alejandro Jodorowsky) og Zachariah (George Englund).

Acid Western is a subgenre of the Western film that emerged in the 1960s and 1970s that combines the metaphorical ambitions of critically acclaimed Westerns, such as Shane and The Searchers, with the excesses of the spaghetti Westerns. The development of the genre was also informed by the outlook of the counterculture of the 1960s, and the increase in illicit drug use like marijuana and LSD. Acid Westerns subvert many of the conventions of earlier Westerns to «conjure up a crazed version of autodestructive white America at its most solipsistic, hankering after its own lost origins» – Wikipedia

Hvordan denne subsjangeren viser seg i selve spillteksten, er nokså subtilt. Karl Druid beskriver ikke Acid Western i seg selv, bare forskjellen mellom den og Weird Western. Forskjellen ligger i at ting i Acid Western er normale inntil de ikke er det, mens det i Weird Western er normalt med det unormale. Det mener jeg er å misforstå Weird Western, for slik jeg leser Deadlands, er dette også slik det er ment å spilles. Likevel kan hvordan et spill er ment å spilles fra en designers synspunkt, ofte være helt annerledes enn hvordan det faktisk spilles, så jeg synes distinksjonen mellom sjangrene fortsatt er nyttig å påpeke.

Bokens utforming

La oss bare få estetikken ut av veien med en gang. Dette er blant de peneste rollespillbøkene jeg noensinne har sett. Den er bundet uten rygg, og for- og baksiden er laget av en grov, ubehandlet papirtype, mens innholdet ser ut som en avis eller katalog fra 1850. Det er gjort et fabelaktig arbeid med selve presentasjonen. Det ser ikke ut som noen har spydd grelle farger utover alle sidene, slik som i Mörk Borg eller CY_Borg. I stedet går den for en svart-hvitt-estetikk, nærmest som et «diegetisk artefakt», og er imponerende troverdig i presentasjonen.

The Lost Frontier

Det første du blir kastet inn i er beskrivelsen av Covett City i The Lost Frontier, en industriby med enorme fabrikkpiper og endeløs grådighet, der det hele er orkestrert av grupperingen som kaller seg The Incorporation. Jeg tenker det er en grunn til at spillet åpner med denne bybeskrivelsen. I likhet med CY_Borg har Frontier Scum et tydelig antikapitalistisk budskap, og det er lett å trekke paralleller til amerikansk samtid gjennom en pastisj av landets fortid. Resten av The Lost Frontier leses som en verden hvor lovløshet, dekadanse og ambisjoner knuses av sin egen vekt. I stedet for å være Mörk Borg-grimt ligger det nærmere satiren du finner på radiokanalene i Grand Theft Auto. Det er en fin introduksjon til en verden du mest sannsynlig kommer til å se lite til i selve spillet. Western-sjangeren er som regel ganske stedløs, og jeg ser ikke helt de store grunnene til å legge eventyr til en bestemt plass som allerede er beskrevet i The Lost Frontier, med mindre det er snakk om en kampanje. Det er heller ikke noe som hindrer deg i å bruke USA under western-tiden som setting, men jeg kan skjønne hvorfor en spilldesigner ikke ønsker å ta tak i alt det landet fortsatt bærer med seg av arr fra den perioden.

Mekk en cowboy

Som i alle Mörk Borg-baserte systemer er også systemet her veldig minimalistisk. Det bruker den samme statistikkgenereringen som Death in Space (1T4-1T4=justering), som jeg foretrekker fremfor 3T6-metoden fra originalspillet. Statistikkene er Grit (styrke og tæl), Slick (smidighet og sluhet), Wits (viten og årvåkenhet) og Luck (selvforklarende).

Etter kjapt å ha rullet opp Hit Points går man løs på en tabell med trekk for å finne ut hva slags lovløs man spiller. Denne todelte T66-tabellen er skikkelig stemninggivende og gir deg noen fine knagger å lage en rolle ut fra. Deretter ruller du på en tabell for å finne ut av hva du er ettersøkt for, og hva dusøren er på.

Når vi så kommer til bakgrunner, begynner rollelagingen å bli virkelig interessant. Her har du en T66-tabell med inspirerende titler som Frostbit Prospector, Doctor Sans Diploma, Ghoulish Undertaker og Calloused Ranch Hand, og hver av dem gir deg noen løse ideer til ferdigheter og utstyr. Det er lett at alle blir varianter av Clint Eastwood i et cowboyspill, men denne tabellen garanterer at de lovløse blir fargerike og interessante. I Free Leagues utgave av Frontier Scum er det lagt til flere bakgrunner enn det var i originalboken. Tommel opp for det!

For å gjøre ferdig en rolle tar du en bonus-ferdighet, en bonus-gjenstand, en stjålet hest og sal, et skytevåpen, og beskriver hatten din. Da gjenstår det bare å finne et passende navn. Mitt western-navn er Mickey «Fast-Draw» Sundale Jr, bare så det er nevnt.

Systemet

Jeg trenger neppe forklare grunnsystemet, da det bruker det samme grunnleggende rullesystemet som Dungeons & Dragons og alle dens avarter. Du har dessuten fordel og ulempe-reglene fra 5E, og en variant av Omens fra Mörk Borg som gir deg en ny sjanse etter et mislykket kast, her kalt Aces (Ess). Det er dog en fiffig detalj i hvordan Ess fungerer:

• Hvis du ruller en naturlig 20 på en test, velger du om du lærer en ny ferdighet eller får et nytt Ess.
• Alle mister sine Ess når en spiller ruller en naturlig 1 på en test.

Det er i disse små detaljene Frontier Scum beveger seg bort fra Mörk Borg og føles mer som et eget system, og ikke en «cash grab», som det skal sies at mange MB-baserte spill virker å være (ska’kke nevne dem med navn, men det har gått farsott i Borg Borg).

Jeg er også meget imponert over at man har klart å bake inn dueller i hvordan skytevåpen håndteres i spillet. Som i Mörk Borg ruller man en T6 for å se hvem som får handle først i en konflikt. Men her treffer pistolskudd automatisk dersom det ikke er et såkalt «tough shot» (SL bestemmer hva som kvalifiserer), mens jeg i en klassisk pistolduell vil anta at det ikke er et «tough shot». Glimrende! Initativet bestemmer altså hvem som får volde skade først, ikke selve kastet for å treffe, siden det utgår.

Du ble bedt om å beskrive hatten din under rollelagingen, og det er med god grunn. Hatten kan ofres for å motta null skade fra et angrep, men du må rulle for å se om hatten overlevde skuddet etterpå. En hatt er veldig viktig for en cowboy, spesielt i Frontier Scum.

Når du må gjøre en «death check» etter å ha nådd 0 HP, kan du lære deg nye ferdigheter eller få høyere maks-HP. Dette sier meg at spillet inviterer til å gå «guns blazing», og at en rolle blir legendarisk først etter å ha stirret døden i hvitøyet flere ganger.

Escape The Organ Rail

I god tradisjon med MB-familien av spill følger det også med et eventyr i boken. Dette heter Escape the Organ Rail, og er kanskje bokens svakeste punkt for meg personlig. Det er et eventyr om bord på et tog, hvor hver togvogn blir merkeligere og merkeligere jo nærmere man kommer lokomotivet. Konseptet er kult, men det er bare ikke helt det jeg vil ha som første opplevelse av et westernspill. Her er jeg nok litt sær, for jeg har Sergio Leone og Terence Hill + Bud Spencer som idealer, og ingen av filmene deres er satt om bord på et tog. Det er riktig nok et tog i Once Upon a Time in the West, men Charles Bronson er bare innom en kort tur. Det teller ikke!

Konklusjon

Det er mye bra her, og man må bare pirke litt i subsystemene for å finne ut at dette ikke bare er Mörk Borg med westernlaken på. Det er en helt nydelig presentert bok, fra hvordan innholdet er designet til hvordan den er trykket, og prisen er overkommelig i tillegg. Jeg ser for meg å bruke det mest til muskedundere (one-shots), og da kanskje legge dem til det historiske ville vesten (eller ikke). Det gir deg verktøyene til å emulere acid western og andre nyanser av cowboy og indianere, skulle du ønske det.

Sjekk ut Frontier Scum her: https://frontierscum.com/