Rollespill på norsk – og hvem som ser etter dem

Det er helt tydelig fra interne statistikker på Rollespill.info at mange voksne leter etter rollespill de kan spille sammen med barna sine. At «Rollespill for barn» har nest flest treff av alt materialet vi har på nettsidene, tyder på at behovet for rollespill på norsk – og da særlig de som er rettet mot foreldre som vil spille med barna sine – ikke er mettet. Det er klart at dette er noe vi kan gjøre noe med på spillpolitisk nivå; det er tross alt ikke noen økonomisk gullgruve å gi ut rollespill på norsk. Spillene omfattes verken av innkjøpsordningen eller kvalifiserer til spillstøtte. Rollespill har alltid falt mellom to stoler, og må derfor tjene inn pengene sine gjennom salg – oftest via spesialistbutikker som Outland, eller hos enkelte bokhandlere som tar inn rollespill på eget initiativ.

Dungeons & Dragons er kun på engelsk

Verdens mest populære rollespill er Dungeons & Dragons. I 1988 ga Spillspesialisten ut D&D Grunnregler på norsk, og året etter kom Ekspertreglene. Disse ble utgitt på et tidspunkt da rollespill fortsatt var en smal nisje i Norge, og salgstallene var deretter. Senere ble et startersett for Dungeons & Dragons gitt ut av Outland forlag i 2019, og dette ble en populær utgivelse – men det kom ingen oppfølgere, og salget ble etter hvert avsluttet. I dag finnes det ingen norsk versjon av Dungeons & Dragons tilgjengelig i det vanlige markedet; kun på bruktmarkedet, og hos enkelte biblioteker som fortsatt har bøkene inne, enten fysisk eller digitalt.

De norske alternativene

Dragepust, Drager og Demoner og Vandrerne er alle spill som kan dekke noe av behovet for norskspråklige fantasirollespill å spille med barna sine, men de sliter med at de ikke bærer den sterke merkevaren til Dungeons & Dragons. Det er noe spillskaperne nok er helt komfortable med, men det er likevel vanskelig å selge inn til ungene sine at «dette er Dungeons & Dragons på norsk» når spillet ikke heter Dungeons & Dragons – selv om både Dragepust og Drager og Demoner har drage i navnene sine. For mange foreldre uten innsikt i rollespillhobbyen kan det føles risikabelt å gå for et spill som ikke bærer det samme navnet som ungen har mast om de siste månedene. Men vit at disse spillene har sine egne kvaliteter, og merkevaren Dungeons & Dragons er først og fremst en svært sterk merkevare – ikke nødvendigvis verdens beste rollespill.

Verdien av norsk språk

Når dere skal gi ut nye spill, bør dere vurdere en norsk versjon i tillegg til en engelsk. Dette avhenger selvsagt av størrelsen på spillet, og kan innebære en stor økonomisk og tidsmessig vurdering, men vit at det er lettere å bli stor i egen hjembygd enn i storbyen. På norsk får du grasrotstøtte fra rollespillmiljøet, mens på engelsk får du verden som publikum, men da kan du også mye lettere drukne i mengden av utgivelser.

Spillskapere og fans: foren eder!

Norske spill sliter fortsatt i motbakke, og det må fortsatt gjøres et arbeid for å gi ut og promotere norske spill på norsk. For når mengden spill blir større, blir det vanskeligere å ignorere oss. Det er imidlertid ikke bare spillskaperne som kan gjøre noe med dette – også fansen deres har en viktig rolle. Både Dragepust og Drager og Demoner har åpne lisenser, noe som gjør det mulig å lage egne eventyr og andre tillegg til spillene, samt å gi ut helt nye spill basert på reglene deres. Jeg selv har skrevet to eventyr og en navnegenerator til Vandrerne, i tillegg til at jeg har kjørt en «actual play» med Øivind Stengrundet på podcasten Vertshuset. Så jeg har vel gjort mitt, kan man si (har ikke tenkt å stoppe av den grunn).