Grunnen til at jeg liker Pathfinder 2e/Starfinder 2e bedre er mest fordi det er røska opp en del i det mekaniske:

• 3 handlinger istedenfor mylderet av handlingstyper.
• Mer fokus/utbytte av skills pga skill challenge lignende scener, istedenfor at magikere tryller seg forbi hindre.
• Edicts/Anathema istedenfor alignments.
• Backgrounds mer sømløst.
• Gull mer nyttig over lengre tid, så den biten av spillet er mer relevant igjen.
• Bedre definerte klassefantasier; at fightere er de eneste som starter med muligheten for Reactive Strike/Free Strikes/Attacks of Opportunity (ullen regel mange navn), dedications istedenfor multiclassing osv.

Jeg er også mer fan av en del av bøkene de slipper ut så påfyll av stoff som kan brukes er et pluss.

Når det er sagt, er regelbøkene om mulig enda tørrere enn OSE sine. Og det blir fryktelig mange feats og andre komponenter å holde orden på, spesielt hvis man spiller en av de mer kompliserte klassene. Så man må nok litt crunchy systemer og like å sette seg inn i alt sammen hvis man skal få særlig mye ut av det, eller i alle fall ha god systemforståelse.

Mitt største savn med spillet er at den generelle spillmåten hvor hinderløype og samme huleprosedyre (rull perception en hel masse og spam detect magic osv) er baseline modus operandi akkurat som i D&D 5e. Hadde vært veldig gøy å prøve Kvestmark og gammeldags romutforsking med pathfinder 2e bare for å finne ut hvordan det ville gått. Får legge det på hval-lista…