juni 21, 2024

Anmeldelse av Dragepust

Denne artikkelen ble først publisert på imagonem.org

Dragepust er et nytt norsk rollespill som slippes på markedet 21. Juni. Før jul var hypen på topp og spillet hadde en fantastisk suksessfull Kickstarter. Så bra var den at man skulle nesten tro at det ikke er noen i Norge som ikke har bestilt spillet. Er du en av dem, eller om du gleder deg til å få godsakene inn i hylla så spør jeg her. Bortsett fra at det er norsk og nytt, er det verd å holde pusten i påvente av Dragepust?

Hva er Dragepust?

Dragepust er et fantasy-rollespill i Neo-trad-stil, lagd for å være lett å plukke opp uten at det blir så enkelt at det virker simpelt. Det er hjertebarnet til tre spillskapere; Michael Stensen Sollien, Nicolai Krogsrud-Strøm og Simen L. Stangeland (også kalt De tre eller Treerbanden for å gjøre det enkelt.) I ti år har de flekket og spikret. Endelig er de klar til å dele spillet med oss.

For dem som ikke er så opptatt av alskens merkelapper betyr Neo-trad at spillet har en fot plantet i den tradisjonelle måten å spille rollespill på. Samtidig som det dyppe tæra i vannet med mer moderne måter å spille på. Dette sier De tre at er med hensikt, for målet er å gjøre spillet tilgjengelig for nye, så vel erfarne rollespillere. Pluss de håper å gi folk som er vant til å spille mastodonten Dungeons and Dragons et insentiv til å spille norsk.

Selv om jeg liker å hoppe uti moderne-dammen med begge beina, må jeg innrømme at denne tilnærmingen funker for Dragepust.

Grunnmetode

Selve grunnmetoden er kjent og kjær for alle som har trasket rundt i rollespillenes dype skoger en stund. Spilleder sier hvor vanskelig noe er, spilleren triller to sekser-terninger og sammenligner summen mot vanskelighetsgraden. Her har De tre tatt noen få men vesentlige grep.

I Dragepust sier bare spillederen vanskelighetsgraden i form av ord. Det finnes fem vanskelighetsgrader, fra veldig lett til veldig vanskelig. Spillederen skal ikke si noe tall. Så istedenfor å kvantifisere motstanden i en tallverdi, så kan spillederen bare se for seg hvor utfordrende hva enn rollen prøver å gjøre og si det. Vi snakker med ord, ikke tall og dette er en mer intuitiv måte å fortelle på. Å løpe over en gresseng er enkelt, å balansere over en sleip stokk for å krysse en dyp bekk, vanskelig. 

Dette er med å senke terskelen for å være spilleder og er veldig vesentlig opp mot Dragepust sitt mål om å være tilgjengelig.

Roller

De tre gjør det samme når det kommer til rollene. Hver rolle har fem egenskaper, som går fra Dårlig til God via Middels. De er ikke definert med tall. Noe som gjør at man ikke må oversette et abstrakt tall verdig til et mentalt bilde, men bare kan si at Fafnir har God Styrke og se det for seg. Samme med rollens ferdigheter, som er rangert Lærling, Lærd og Mester. Alt dette er med å gi deg et umiddelbart bilde av rollen uten å måtte oversette hva betyr en 15 i styrke, mot en 12.

Dette fjerner ett ledd mellom det som står på rollearket og den rollen vi ser for oss i hodet. Nevnte jeg tilgjengelighet?

Systemet

Når man triller terninger så må man jo ha noe å trille mot. Her er et tredje lite lurifaks gre som De tre har gjort. De har på rollearket lagd en liten tabell, hvor du sammenligner hva du har i egenskapen (god, middels eller dårlig) med vanskeligheten av det du gjør. Der får du tallet du skal trille mot. Nå steiler jeg automatisk med tanken på tabeller. Jeg har enda traumer fra tidlige runder med Rolemaster og Middle Earth Roleplaying. Men denne lille koselige greia her funker. Og etter hvert, så vil man fort lære seg hva de mest vanlige verdiene er. Som at middels mot vanlig er 7.

Ikke så mye et regelgrep, men ett metode grep som spiller rett inn hele vi snakker med ord greia som De tre har lagt seg på. Legg hva man trenger rett foran en, sånn at det er lett tilgjengelig og at vi er fort tilbake i fortellingen. 

Dette er den store styrken til Dragepust. Etter som du leser deg igjennom teksten så vil du se at dette er noe de har brukt tid på. At dette er et konkret designvalg. Ett valg selv en gammel grinebiter som jeg kan sette pris på.

Du trenger deg ikke bekymre deg. Dragepust er neo-trad. Det er solide tradisjonelle røtter her. Personlig synes jeg det er litt synd, men jeg skjønner hvor De tre vil hen med dette. Så skal det også sies at trass i at det er nesten 20 tilstander, og nærmere 80 særtrekk som rollene kan velge mellom, alle med sine egne små regler, så er ikke Dragepust overveldende. Man trenger ikke kunne alle disse, de er lette å finne underveis, og blir begrenset av hvilke roller man har i spill. Samtidig så er dette ikke så annerledes fra andre spill i samme segmentet, så man kan fort kjenne seg igjen.
Det blir også voldsomt lett hjulpet frem av spillskapernes gjennomgående enkle språk. Som gjør det lett å fatte hvordan og når disse virker.

Sånn er det for så vidt med det meste i Dragepust. Kamp er enkelt forklart, det samme er bruken av magi. Dragepust har flere former for magi, og det må sis at min favoritt er Miksturmagi. Blanding av urter og sånn. Ellers finner du både Formelmagi, Melodiskmagi og Mirakelmagi. Alt enkelt beskrevet, lett og tydelig fra bok til hode til fantasi.

Rollelaging er enkelt. Velg blant tre typer dverger, tre typer alver og tre typer mennesker. Hver undergruppe med typiske yrker som fungerer som en mal du kan lage din eventyrer fra. Eller lag din egen eventyrer. Disse er tett knyttet til spillets verden, som gjør at de alle har sin plass og man føler ikke at disse er med fordi det er ett fantasi spill. Med hver sin nisje, etablert i verdens grunnmytologi og med symbolske overtoner hentet fra vår verden. Som at Dverg-Alv konflikten stammer fra fremgang på bekostning av naturvern, som igjen har røtter i den underliggende konflikten med Dragefyrstene. Dette gir dem som vil ha litt dypere kontekst for eventyrerne sine har temaer å boltre seg i.
De tre klarer også dette uten å dytte det ned halsen på deg.

Verdenen

Jeg skal ikke si så mye mer om selve spillets verden. De tre har gjort en god innsats for å knytte den inn i resten av spillet for å skape en enhet i teksten. Med enkle og tidsriktige illustrasjoner som er med å gi den varme, nostalgiske følelsen jeg sitter med når jeg leser. Men jeg skal la verden være din å oppdage. Mest fordi jeg har hørt spillskaperne gjentatte ganger har sagt at dette er en litt melankolsk spillverden, noe jeg sliter litt med å finne. Dette er mye et spørsmål om smak. Så jeg ønsker ikke å pirke for mye i denne delen, da dette ikke er en anmeldelse av verdenen, men en anmeldelse av selve spillet.

Min favoritt-ting

Som jeg skal avrunde med å nevne den tingen jeg liker aller best med Dragepust. Bragder. Dragepust har tatt et viktig skritt i hvordan rollene utvikler seg. Det er en enkel liten regelbit som funker som følger. Etter hvert eventyr så skal man finne en ting hver rolle gjorde som er en bragd. Overbeviste du portvokteren om å slippe gruppa inn og i ly for stormen. Bragd, noter det ned. Var det du som ga trollet dødsstøtet? Bragd. Skriv det ned. Man oppmuntrer hele gruppen til å delta, og så se på hva alle gjorde i etterkant. Sånn at selv den som sitter stille rundt bordet kan få sitt øyeblikk i solen og føle at den var med. Dette er bare vakkert. Det at hvert medlem i gruppen må ha nok bragder for at gruppen skal kunne stige opp på neste nivå som helter er med på å oppmuntre til at de mer frempå må gi plass til dem som ikke er så fremoverlente. Man må spille hverandre gode.

Alt i alt

Så der er det. Dragepust. Selv om jeg ikke er så glad i lukten av de tradisjonelle grepene spillet tar så er jeg glad i aromaen til spillet. Jeg sitter med litt den samme følelsen som da jeg på hytta med min venn Bjørn satt med Rødboka (første norske utgave av DnD) og drømte oss vekk. Jeg blir minnet om sommersolen gjennom hyttevinduet og forteller gleden rundt disse øyeblikkene vi skapte. Jeg nevnte nostalgi, og kanskje det er her litt av det melankolske i spillverden til Dragepust ligger. Fordi det er en svunnen tid for meg. Jeg liker spillet. Det er solid laget, imøtekommende og tilgjengelig. En inngangsportal til en hobby jeg elsker. Jeg vil så gjerne lage ting til det. Samtidig som jeg må innse at gamle grinete gubber ikke er målgruppa. 

Dragepust er et friskt pust. De tør å koke spillet ned til en samtale. Legge opp til det. De gjør dette uten å slippe de tradisjonelle røttene sine helt. Som gir dette spillet en god plass som både et første spill og en overgang fra den mer tradisjonelle måten å spille på. Jeg er glad jeg backet det på Kickstarter så jeg får min kopi snart. Hvis du ikke har, og sitter på gjerdet så er dette det spillet du må kjøpe i 2024. Om ikke til deg selv, så kjøp det til et yngre søsken eller søskenbarn som du kunne tenkt deg å lokke inn i vår hobby.

Inviter dem inn til de varme sommerdagene med terninger i hånden, rolleark spredt utover bordet og en utrolig verden spredd ut for sine indre øyne. For det klarer Dragepust å levere.

Kaare Berg

Spillskaper, idédrodler og grinebiter. Har meninger om ting, og kan derfor virke krass. Les med varsomhet og håndtér med tykke hansker. Stor fare for pigger! @protokollnull der den blå fuglen er.

Vis alle innlegg av Kaare Berg →

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.