av Dette er en anmeldelse av Dragon Age Roleplay sett 1. Til nå har det kommet ut to sett. Sett 1 tar for seg rollenivå 1 til 5. Sett 2 tar for seg nivåer 6 til 10, og sett 3 vil ta rollene enda høyere. Dette er en anmeldelse gjort på grunnlag av en gjennomlesning. Spillet kan kjøpes hos blant annet Outland.
Troll i eske
Det har blitt en trend de siste årene å gi ut rollespill i bokser igjen. Noe måtte jo TSR ha gjort riktig da de kom med de røde og blå boksene på slutten av 70tallet og tidlig åttitallet. Dragon Age er et rollespill basert på data og konsollspillet ved samme navn fra EA og Bioware.
Dette rollespillet er utviklet av Chris Pramas og selskapet Green Ronin, som står bak Song of Fire and Ice og Mutants and Masterminds. Spillet kommer i en skikkelig tøff boks med en gjeng eventyrere i kamp med en horde «Darkspawn». Man skjønner at dette spillet er rettet mot et pubertalt mannlig publikum. Ikke ulikt D&D altså. De har i hvertfall en beintøff dame-alv med pil og bue med.
Spillets miljø
Forfatteren av Dragon Age antar at du aldri har spilt et rollespill før, og første del av boken forklarer i enkle termer hva rollespill er. Det blir aldri belærende, og selv om jeg har lest utallige rollespillbøker, er teksten så god, at det føles som jeg oppdager rollespill på nytt igjen. Man kommer fort til et eksempel på spill, og man begynner å forestille seg hvordan Dragon Age er.
Spillet foregår i Ferelden, et land på kontinentet Thedas. Selve miljøet spillet er satt i er ikke så veldig spennende. Det som står skrevet om det bærer preg av at det ikke er forfatteren av boken som står bak selve verdenen spillet er satt i. Jeg hadde litt problemer med å få ting til å sitte i skolten; men noen ting skiller seg ut som veldig kult.
Alvene er et utstøtt folk på grunn av en gammel religiøs strid. Noen lever i reservat i byene, mens de som har nektet å gi slipp på sin gamle kultur, lever som omreisende, og kalles Dalish. Alver pleier å være litt dølle, men i Dragon Age føler jeg de har en god konflikt å lage rollespill rundt. Dvergene har sitt eget rike i Orzammar hvor de holder for det meste til seg selv, mens de vokter for «Darkspawn» – ikke så veldig ulike dvergene i Tolkien med andre ord. Å praktisere magi er forbudt utenfor The Circle of Magi, en orden med sanksjonerte magikere. Magikere som velger å stå utenfor kalles Apostates. Disse risikerer å bli jaktet ned av The Chantry of Light; den offisielle kirken i landet. Også har man den store fienden: Darkspawn.
Darkspawn er monstre som varsler at det snart vil komme en «blight», en pest eller ragnarok anført av en erkedemon (les: kjempesvær drage). Det er ganske harry, men det funker. Disse blight-ene har forekommet flere ganger i Thedas sin historie, og spillet er satt til begynnelsen av en ny slik forekomst.
Systemet
Rolleskapelsen er gjort ved å velge fra ulike smørbrødlister. Valgene du gjør når det gjelder rase, yrke o.l. påvirker hvilke evner og muligheter du får, og kan virke litt strengt for de som er vant til mer åpne måter å lage roller på. Det minner litt om hvordan det gjøres i Mouse Guard og The One Ring; behagelig for nybegynnere, men kanskje litt for lineært for viderekommende. Det er gjort en liten innsats for å gi rollene ulike mål, og grunner til å være i samme eventyrgruppe, men ikke i like stor grad som i Burning Wheel for eksempel.
Test Result = 3D6 + Ability
Grunnreglene i spillet er enkle og baserer seg på at du kaster de tre terningene som følger med, og legger til en egenskap (ability) som er rangert fra -2 til +4 (Communication, Cunning, Dexterity, Magic, Perception, Strength eller Willpower). Om du har et ability focus som passer til handlingen du gjør, gir det deg +2 på kastet. Dette måles opp mot en vanskelighetsgrad spilleder har satt. Dette er ikke særlig banebrytende og nokså velkjent for de som har spilt Cyberpunk 2020, Vampire og spill med lignende systemer. Det er når du får samme verdi på to terninger at systemet blir interessant.
Når minst to terninger viser samme resultat får du stuntpoeng. Hvor mange poeng du får avgjøres av verdien på den røde terningen. Disse poengene kan du kjøpe ulike stunteffekter for, som for eksempel å gi mer skade, forflytte seg litt ekstra, dytte en fiende eller få tilbake litt livspoeng. Magibrukere får et sett med egne stunteffekter å velge mellom. Stuntpoengene virker som en ganske genial måte å gjøre kampscener litt mer uforutsigbare, men også mer taktiske.
For å se spillet i aksjon anbefaler jeg denne episoden av Tabletop, hvor Wil Wheaton og en gjeng kjendiser prøver spillet med forfatteren som SL.
